#scarfno1 | #norskull vs. cashmere challenge
Lokalspunnet garn med norsk ull utfordrer 100 % kasjmir i hjemmestrikka luksusskjerf.
.............................................................
Designer: My favourite things knitwear
Anbefalt garn i oppskriften: 100 % kasjmir (to ulike produsenter: 50 g = 200-230 m)
Anbefalt pinnetykkelse: 3,5 mm
Våre garn: Diverse fra restekurven! Deriblant 100 % silke, Cottonmerino og alpakka. Men vi har også testet 100 % kasjmir - og lokalspunnet garn med silke og norsk ull.
Våre pinnetykkelser: 3,5 og 3
............................................................
Ett skjerf og du er hekta. Sånn var det i alle fall for oss med Scarf no.1 fra My favourite things knitwear. Det er det perfekte restegarnprosjekt, og en nydelig, lettstrikket gave. Hvor mange har vi egentlig strikket? Vi har mistet tellinga. Det er mange flere enn vi har dokumentert her. Og det kommer til å bli enda flere (vi har #scarfno1 på pinnene i skrivende stund).
Kasjmirskjerf og silketørkler er klassikere. Små luksusartikler. Og la det være sagt: vi har strikket begge deler, og Scarf no.1 egner seg vidunderlig godt til begge. Men det er dyre materialer, og langreiste. Vi MÅTTE teste om det kunne finnes fullgode norskproduserte alternativer: The cashmere challenge is on! Mer om den nedenfor.
Når du kjøper oppskriften til Scarf no. 1, får du to oppskrifter i ett: én på en liten bandana (legges rundt nakken og knytes foran) og én på et tørkle (går to ganger rundt halsen med knyting). Vi pleier å legge opp til tørkleet og strikke det så stort som vi vil ha det: det har alltid vært en eller to rapporter mindre enn i oppskriften (vi liker små tørkler). Slik blir oppskriften veldig fleksibel når man tester og trikser med garntyper og pinnestørrelser (as one does).
Silke, alpakka og Cottonmerino
Alpaca 1 fra Isager (dobbel tråd)
50 g = 400 m
Pinne: 3 mm
Oppskrift: Tørkle (ikke bandanaoppskriften), én rapport kortere enn oppgitt
Garnforbruk: 25 g
Første tørkle ut var i rester av Alpaca 1 fra Isager. Det går nesten dobbelt så mange løpemeter på 50 g som for det anbefalte garnet i oppskriften, så vi brukte dobbel tråd. I tillegg gikk vi ned 0,5 mm i pinnestørrelse (vi liker tynne pinner). Det ble et vakkert og vintervarmt tørkle, som sitter stramt rundt halsen. Vi strikket én rapport mindre enn i oppskriften, og da ble det ganske lite. Vi vil anbefale å velge bare to av de tre "forminskende" faktorene: dobbel tråd (ikke egentlig forminskende, men effekten blir slik fordi skjerfet blir mindre elastisk når det blir tettere), pinne 3 eller en rapport mindre.
Alpaca 1 fra Isager (enkel tråd)
Vi brukte samme garn til en julegave noen måneder senere. Da valgte vi enkel tråd, og strikket ellers etter de samme spesifikasjonene som over. Det ble finere, synes vi. Garnforbruk: 15 gram.
100 % silke, Pure silk fra Knitting for Olive
50 g = 250 m
Pinne: 3,5 mm
Oppskrift: Tørkle (ikke bandana) to rapporter kortere enn oppgitt
Garnforbruk: 23 g
Strikk deg et silketørkle! Like kjølig og behagelig på sommeren som det er lunt og lekkert på vinteren. Kløfri luksus, rett fra restekurven. Her holdt vi oss til de anbefalte 3,5 mm tykke pinnene, men strikket hele to rapporter mindre enn oppgitt i oppskriften. Det er likevel et raust og godt tørkle. Elastisk og nydelig.
Bomull og merino, Cottonmerino fra Knitting for Olive
50 g = 250 m
Pinne: 3 mm
Oppskrift: Tørkle (ikke bandana) én rapport kortere enn oppgitt
Garnforbruk: 26 g
Bomull og merino-blandingen har akkurat samme antall løpemeter på 50 g og samme strikkefasthet på pinne 3 som Pure silk. Silketørkleet strikket vi altså på 3,5 mm pinner - og elsker det - men vi elsker også den strukturen som tynnere pinner gir. Kunne det være at pinne 3 og bare én rapport mindre enn oppskriften tilsier (ikke to mindre som på silkeskjerfet) ville bli helt perfekt? Ja, det ble det i grunnen.
Fargen heter Rosa mus:
Strikketips
Hva har vi lært av å strikke alle disse variantene av Scarf no. 1? Tja, vi har et par tips:
- Ikke velg for tynne pinner til garnet du skal strikke med. Hvis strukturen blir for tett og stram, mister skjerfet elastisitet og slutter litt å være skjerf. Det blir ikke så godt å knyte rundt halsen, rett og slett. Scarf no. 1 tåler godt å være litt løst i fisken, da sørger "luften" i maskestrukturen og hullmønsteret for at det blir elastisk og smyger seg nydelig rundt halsen, selv om du velger et garn som ikke er så elastisk i seg selv.
- I følge oppskriften skal både tørkle og bandana avsluttes med et felt rettstrikk, altså med tette riller. Men vi har gått over til å la hullmønsteret avslutte, og strikker bare én pinne rettstrikk til slutt, etter siste hullmønster, før avfelling. Det gir et mer raffinert uttrykk til den delen av skjerfet som ofte stikker ut under knuten og ligger godt synlig mot brystet over skjorta eller genseren. Rettstrikk/riller er litt tett og tungt, mens hullmønsteret, er lett, raffinert og elegant, synes vi:
Cashmere vs. norsk ull challenge
Men vi KAN følge oppskriften også. I alle fall nesten. Det anbefalte garnet i oppskriften er 100 % kasjmir. Det er det brune tørkleet under også. Og det grønne? Det er utfordrer'n: lokalspunnet Lille Oslo fra Oslo mikrospinneri, med norsk ull.
100 % kasjmir, Compatible cashmere fra Knitting for Olive
50 g = 356 m
Pinne: 3 mm
Oppskrift: Tørkle (ikke bandana) én rapport kortere enn oppgitt
Garnforbruk: 18 g
Farge: Brunbjørn
Lille Oslo, 70 % norsk ull og 30 % morbærsilke
50 g = 600 m
Pinne: 3 mm
Oppskrift: Tørkle (ikke bandana) én rapport kortere enn oppgitt
Garnforbruk: 10 g
Begge er en nytelse for hud og øye. Det er dødt løp i så måte. Kasjmirgarnet er så mykt og sart og nesten "porøst" at vi følte vi måtte strikke med forsiktighet: ville det ryke når vi skulle strikke to rette sammen mellom kastene? Det gikk bra. Men du merker det hvis du bryter garnet med hendene bår du er ferdig: det er skjøre saker. Om Lille Oslo skriver Oslo mikrospinneri dette på nettsidene sine: "Garnet bør ikke strikkes alene." Det gjorde vi altså likevel, i én tråd. (Og vi gjør det gjerne igjen!)
Faktisk synes vi det var overraskende god motstand i garnet da vi brøt dette også med hendene. Det vitner om god slitestyrke, og det gir pluss i boka vår. Det gjør også lokal produksjon og norsk ull. I andre sammenhenger har vi normalt ikke så sansen for glansen. Glossy, er sjelden noe for oss. Men med garn av naturmaterialer blir det noe annet. Lille Oslo skinner så vidunderlig vakkert at selv den fineste kasjmir blir stilt i skyggen. Vi er blendet.
Lille Oslo er noe mer hårete/pusete enn Compatible cashmere. Det vil mange sette pris på, mens vi foretrekker minst mulig pus. Men for all del: det er ikke mohair, akkurat. Og mens vi snakker om mohair: Lille Oslo og Lillegull (under) ble nådestøtet for silk mohair som følgetråd for oss. Vi har herved meldt overgang, både fra silk mohair og kasjmir. Det blir nærproduksjon på oss.
PS! Lillegull, 70 % norsk pelsull og 30 % morbærsilke
50 g = 300 m
Pinne: 3 mm
Oppskrift: Tørkle (ikke bandana) én rapport kortere enn oppgitt
Garnforbruk: (kommer)
I ettertid har vi tenkt at vi vil prøve dobbel tråd Lille Oslo neste gang. Da vil nok strukturen bli fastere, mer som kasjmiren. Det er en smakssak. Meeeen i mellomtiden har Oslo mikrospinneri kommet oss i forkjøpet med en ny produktlansering. Det blir ikke strikket noe Scarf no. 1 i to tråder Lille Oslo med det første. Vi har kjøpt garnet Lillegull. Det er laget av pelssau i stedet for hvitsau, men har ellers samme blandingsforhold mellom ull og mobrbærsilke som Lille Oslo, og samme glansen. Lillegull er også tynt og kan erstatte silk mohair som følgetråd, men det er tykkere enn Lille Oslo, og egner seg godt til å strikkes alene også.
Vi har andre og større planer for dette gullet, men de må vente litt. For først må vi strikke Scarf no. 1:
Mer fra ullfeber.no
