– et litt grønnere liv

Sommertopp i morbærsilke og #norskull

Til ullfeber.no

#ruteressvest fra boken Flettestrikk blir en nydelig sommertopp norsk ull og morbærsilke.

.......................................................................

Designer: Ivar Asplund, fra boken Flettestrikk

Anbefalt garn i oppskriften: Sandnes fritidsgarn (50 g = 70 m), 100 % norsk ull

Anbefalt pinnetykkelse: 5 mm (4,5 mm til halskanten)

Vårt garn: Pelsgull fra Oslo mikrospinneri (50 g = 110 m)

Farge: Granateple

Vår pinnetykkelse: 5 mm

Garnforbruk til toppen på bildet: ca, 4,5 hesper

#ruteressvest


Bestill boken Flettestrikk

Bestill Pelsgull

.......................................................................

Tilbake til oversikten

Dette er ullfeber.no


Bare så det er sagt: Det anbefalte garnet i oppskriften til denne vesten, Sandes fritidsgarn, er 100 % norsk ull. Det er supert. Men Sandes fritids er et ganske tykt garn, og lager ikke sommertopp av #ruteressvest. Det gjør garnet Pelsgull fra Oslo mikrospinneri.


Om garnet og resultatet

Ruteressvest blir nydelig i det myke og glansfulle garnet av norsk ull og morbærsilke. Pelsgull var nytt for teststrikker Tove:

-- Med 70 % norsk pelsull hadde jeg forventet et stivere garn, men Pelsgull er veldig mykt, og helt nydelig å strikke med. Samtidig er det utrolig slitesterkt: jeg klarte ikke rive av tråden med hendene, og måtte ty til saks!


Tove fulgte mønsterets anbefalinger for pinner (5 mm) og antall rapporter. Ettersom garnet er tynnere enn garnforslaget i oppskriften, ble det et mye kortere plagg. Det passer fint til en sommertopp, synes Tove. Den er lun og lett og elastisk. Både garnet, de relativt tykke pinnene og flettemønsteret bidrar til elastisiteten.

-- Toppen min er kort og ettersittende, og det passer meg (og sommeren) perfekt. Den stopper ved midjen og blir knallfin over sommerkjoler og til bukser og skjørt med høye liv. Mange kan nok gjerne ha det myke garnet rett på kroppen også. Selv synes jeg det klør bittelitt, og tar nok en trøye under.


Andre i ullfeberredaksjonen kan skrive under på at Pelsgull rett på kroppen går fint for mange.



Teststrikkerens strikketips

Mønsteret er intuitivt og lett å komme inn i, lover Tove. Men hun opplevde mønsterbeskrivelsen som uvant.

-- Jeg forsto ikke instruksjonene helt, så fulgte heller bildene og diagrammene. Ganske raskt (men likevel fem omganger for sent) innså jeg at jeg ikke fikk kantmaskene rundt ermeåpningene helt riktig, men det vises ikke.


Tove fulgte mønsteret i antall ruter og rapporter (og fikk altså en mye kortere vest enn den i boken).

-- Jeg strikket etter antall ruter heller en centimeter på lengden opp til ermehullfellingen. Deretter fulgte jeg bildet i boken heller enn oppskriften i antall ruter opp til skuldrene. Det er litt ulogisk, synes jeg, at bare den ene strekningen er oppgitt både i antall ruter og cm i oppskriften.


Det er lurt å være litt oppmerksom når du syr sidesømmene.

-- Jeg skulle nok ha fulgt bedre med på strikketøyet enn på TV-en da jeg sydde sammen sidene, slik at rutene kom på en pen, rett linje hele veien, innrømmer Tove.


I-cordkanten rundt halsåpningen er enkel å få til, men Tove har et par tips til mønsterbeskrivelsen her også:

-- Rådet "plukk opp tre masker og hopp over en maske" fungerer ikke med mindre du strikker kantmaskene, og ikke løfter dem av. Jeg plukket opp med tråd (hentet ikke opp eksisterende masker på pinnen) tett nok til at det så noenlunde jevnt ut, men vet ikke akkurat hvor mange det ble. Med tynt garn og tykke pinner, ble det litt løsere rundt kanten enn jeg hadde ønsket. Særlig på forstykket er det fint å huske på at den siste masken mot halskanten er en kantmaske, og ikke en mønstermaske, og nesten uansett hvor flink du er til å plukke pop, vil det bli synlig om disse er vridd på noe vis. Jeg plukket altså opp med tråd og plukket ikke opp i selve kantmaskene.


Tips til justeringer

Spinneriets anbefalte pinnetykkelser til Pelsgull strekker seg fra 3 mm til 5 mm, så Tove valgte å holde seg til oppskriftens foreslåtte 5 mm.

-- Men neste gang tror jeg at jeg vil gå ned en pinnestørrelse og heller gå opp fra S til M i mønsterstørrelse, funderer Tove. -- Jeg synes flettemønsteret ble i slappeste laget med det tynne garnet og de tykke pinnene. Selv om toppen blir veldig god å ha på når den ikke er for tett i strukturen.


Dersom du ønsker en lengre topp, foreslår Tove å legge inn en ekstra rapport fra diagram B.

-- For ellers kan det bli uproporsjonalt mange ruter i sidene sammenlignet med kanten nede, mener hun.


Noe sier oss at dette ikke blir den siste Ruter ess-vesten Tove strikker:

-- Jeg kunne tenke meg å prøve en variant i et mindre elastisk garn, eller en størrelse større. Kanskje med hemper eller knapper i sidene, i stedet for å sy sidene sammen? Og kanskje i et bomullsgarn med en følgetråd i silk mohair?


-- Det kunne også vært gøy å strikke den i et lyst sommergarn. Det er noe maritimt over rutene, med assosiasjoner både til fiskegarn og bølger.


-- Til vinteren ville jeg ha strikket en rapport til på lengden, og kanskje laget større ermeåpninger så vesten kan brukes over med vidermede skjorter. Det er en nydelig vest! Og så ville jeg valgt et tykkere garn for vinteren.


Flere garnforslag

Norske spinnerier har gitt flere garnforslag i norsk ull både til vesten Ruter ess og til alle de andre oppskriftene i boken Flettestrikk her.


Tove tror også at hun kommer til å strikke rundt på rundpinne neste gang.

-- Det er mye greier enn å strikke frem og tilbake hele veien, synes jeg. Det burde funke fint å bare droppe kantmaskene, og så strikke diagrammene rundt på rundpinne med en maskemarkør der hvor omgangen starter.


Lurt! Så mange gode forslag, det er bare å kvesse pinnene. Takk, Tove, for alle tips og råd så langt!


Mer fra ullfeber.no

Kommer: Teststrikker Torunn strikker også Ruter ess-vest i Pelgull, og gjør litt andre valg av pinner og størrelser.


Tilbake til oversikten (ullfeber.no)

@ullfeber.no | #ullfeber